Faglitteratur

Lista nedenfor begynner med det jeg har lest etter 20.9.23 (nyest øverst). Kommer neppe til å huske å legge inn alt, men nyttig å se om en stund hva jeg faktisk har lest.

User Story Mapping: Discover the Whole Story, Build the Right Product; Jeff Patton

User Story Mapping handler om en metode for å planlegge og utvikle produkter ved å organisere brukerhistorier etter hvordan mennesker faktisk bruker produktet.

Utgangspunktet er at en vanlig produktkø, en backlog, lett blir en lang liste over funksjoner og brukerhistorier. En slik liste gir begrenset informasjon om helheten: hva brukeren prøver å oppnå, hvordan aktivitetene henger sammen og hvilke deler som må fungere sammen for at produktet skal være nyttig.

Et user story map organiserer brukerhistoriene i to dimensjoner. Vannrett beskrives brukerens forløp gjennom produktet, vanligvis fra venstre mot høyre. Her plasseres de overordnede aktivitetene i den rekkefølgen brukeren typisk utfører dem. Under hver aktivitet plasseres mer detaljerte oppgaver og brukerhistorier.

Den øverste delen av kartet kalles gjerne backbone, eller ryggraden. Den består av de viktigste aktivitetene eller stegene brukeren går gjennom. Under ryggraden ligger de mer detaljerte brukerhistoriene. Kartet gjør det dermed mulig å se både helheten og detaljene samtidig.

Den vertikale dimensjonen brukes blant annet til prioritering. Viktige og grunnleggende historier plasseres høyere, mens mindre nødvendige funksjoner og alternativer kan ligge lenger ned. Ved å trekke en vannrett linje gjennom kartet kan teamet definere hva som skal inngå i en bestemt leveranse.

Et sentralt poeng er at en første versjon bør støtte et sammenhengende brukerforløp. Hvis man bare prioriterer enkeltfunksjoner fra en liste, kan enkelte deler av løsningen bli grundig utviklet mens andre nødvendige deler mangler. Patton bruker uttrykket walking skeleton om en svært enkel ende-til-ende-løsning som inneholder nok funksjonalitet til at hele brukerforløpet henger sammen.

Boka diskuterer også begrepet Minimum Viable Product, MVP. En MVP skal ikke bare inneholde færrest mulig funksjoner, men være tilstrekkelig til at man kan lære noe relevant om brukerne, behovene eller løsningen. Produktutviklingen blir dermed iterativ: man bygger noe, observerer resultatet, lærer og bruker denne kunnskapen i videre utvikling.

Patton skiller mellom output og outcome. Output er det teamet produserer, for eksempel funksjoner og programvare. Outcome er resultatet man ønsker å oppnå, for eksempel en endring i hva brukerne kan gjøre eller hvordan de arbeider. Et team kan derfor levere mye programvare uten nødvendigvis å oppnå ønsket effekt.

Boka skiller også mellom discovery og delivery. Discovery handler om å undersøke hva som bør bygges gjennom blant annet brukerinnsikt, observasjon, intervjuer, prototyper og testing av antakelser. Delivery er arbeidet med å utvikle og levere produktet.

Patton understreker at en brukerhistorie ikke først og fremst er teksten som står på et kort eller i et system som Jira. Teksten fungerer som en påminnelse om en samtale. For å forstå historien må teamet diskutere brukeren, situasjonen, målet, forskjellige scenarier og hvordan man skal vite at løsningen fungerer.

Story mapping brukes derfor ikke bare som en metode for å organisere krav. Arbeidet med kartet skal bidra til en felles forståelse i teamet av hvem brukerne er, hva de forsøker å oppnå, hvordan de bruker produktet og hvilke deler av løsningen som bør utvikles først.

Hovedideen i boka er at produktutvikling ikke bør behandles som gjennomføring av en lang liste med funksjoner. Brukerhistoriene bør organiseres rundt brukerens aktiviteter og mål, slik at teamet kan se hele brukerforløpet, prioritere sammenhengende leveranser og utvikle produktet gradvis på grunnlag av det man lærer.

The Spy and the Traitor: The Greatest Espionage Story of the Cold War; Ben Macintyre

Boka handler om Oleg Gordievsky, en sovjetisk KGB-offiser som i hemmelighet arbeidet for britisk etterretning, MI6. Historien følger ham fra oppveksten i Sovjetunionen, gjennom karrieren i KGB og fram til flukten til Storbritannia i 1985.

Gordievsky ble født i Moskva i 1938. Faren arbeidet for det sovjetiske sikkerhetsapparatet, og Gordievsky vokste opp i et miljø preget av kommunistpartiet og staten. Han begynte senere i KGB og ble utdannet for utenlandstjeneste.

Etter hvert utviklet han en stadig sterkere motvilje mot det sovjetiske systemet. Blant hendelsene som påvirket ham var byggingen av Berlinmuren i 1961 og særlig Sovjetunionens og Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968. Mens han var stasjonert i København, tok han kontakt med vestlig kultur og samfunnsliv og ble gradvis mer kritisk til regimet han arbeidet for.

Britisk etterretning oppdaget at Gordievsky kunne være mulig å rekruttere. Kontakten ble etablert i Danmark, og i 1974 begynte han formelt å arbeide som hemmelig agent for MI6. Han tok ikke denne beslutningen først og fremst for penger, men på grunn av sin motstand mot det sovjetiske systemet.

Dette gjorde Gordievsky til dobbeltagent: offisielt var han KGB-offiser, mens han i hemmelighet leverte informasjon til britene.

Han fortsatte samtidig karrieren i KGB. Etter tjenesten i Danmark arbeidet han i Moskva og ble senere sendt til London. Der steg han i gradene og fikk etter hvert en svært sentral stilling ved KGBs London-residentur. Dermed fikk MI6 tilgang til informasjon fra høyt inne i den sovjetiske etterretningstjenesten.

Informasjonen Gordievsky ga britene omfattet blant annet KGBs organisasjon, sovjetiske agenter og operasjoner i Vesten, hvordan den sovjetiske ledelsen vurderte vestlige politikere og land, og hvordan Moskva oppfattet forholdet mellom NATO og Warszawapakten.

En sentral del av boka gjelder Operasjon RYAN og NATO-øvelsen Able Archer 83. Sovjetledelsen fryktet på begynnelsen av 1980-tallet at USA og NATO kunne forberede et overraskende atomangrep. KGB fikk i oppdrag å lete etter tegn på slike forberedelser. Gordievsky kunne fortelle britene hvor alvorlig denne frykten faktisk var. Under Able Archer i november 1983 tolket sovjetiske myndigheter deler av NATOs aktivitet som mulig forberedelse til et reelt angrep. Informasjonen fra Gordievsky bidro til at vestlige myndigheter fikk bedre forståelse av den sovjetiske trusseloppfatningen.

Han ga også britene informasjon om hvordan Sovjetunionen vurderte Margaret Thatcher og andre vestlige ledere. Noe av informasjonen hans ble videreformidlet til britiske og amerikanske myndigheter og fikk betydning for deres forståelse av den sovjetiske ledelsen under den siste delen av den kalde krigen.

Historien får et vendepunkt gjennom Aldrich Ames, en CIA-offiser som i hemmelighet spionerte for Sovjetunionen. Ames begynte i 1985 å gi KGB informasjon om amerikanske og vestlige etterretningsoperasjoner og agenter. Opplysninger fra Ames bidro til at mistanken falt på Gordievsky.

Gordievsky ble i 1985 kalt tilbake fra London til Moskva. Han forsto at dette kunne være svært farlig, men reiste tilbake. I Moskva ble han avhørt av KGB, dopet og forsøkt presset til å avsløre virksomheten sin. Han ble ikke umiddelbart arrestert, men ble overvåket og befant seg i en situasjon der han kunne bli pågrepet når som helst.

MI6 og Gordievsky hadde på forhånd utarbeidet en fluktplan med kodenavnet Operation Pimlico. Planen var laget nettopp for en situasjon der Gordievsky måtte komme seg ut av Sovjetunionen.

I juli 1985 aktiverte han planen. Han måtte først signalisere til britene at han ønsket å flykte. Deretter tok han tog og buss nordover mot området nær grensen til Finland, samtidig som han forsøkte å unngå KGBs overvåkning.

Britiske diplomater kjørte inn i Sovjetunionen fra Finland og hentet ham på et avtalt sted. Gordievsky ble skjult i bagasjerommet på en diplomatbil. Bilen ble kontrollert av sovjetiske grensevakter, men diplomatisk status begrenset hvor grundig den kunne undersøkes. Gordievsky kom over grensen til Finland og derfra videre til Storbritannia.

Flukten fikk store konsekvenser. Sovjetiske myndigheter oppdaget at han var borte, og Gordievsky ble senere dømt til døden in absentia. Familien hans – kona Leila og deres to døtre – var fortsatt i Sovjetunionen. De fikk ikke umiddelbart vite hele sannheten om hva som hadde skjedd. Først flere år senere fikk familien tillatelse til å forlate Sovjetunionen og komme til Storbritannia.

Etter flukten kunne Gordievsky fortelle britisk etterretning langt mer enn det som hadde vært mulig under hemmelige møter mens han fortsatt arbeidet for KGB. Han bidro blant annet til å identifisere sovjetiske etterretningsfolk og forklare KGBs arbeidsmetoder og organisasjon.

Boka følger også jakten på årsaken til at Gordievsky ble avslørt. Mistanken om en lekkasje fra amerikansk etterretning fører etter hvert til Aldrich Ames. Ames ble arrestert i USA i 1994 og erkjente spionasje for Sovjetunionen og senere Russland. Han hadde avslørt en rekke personer som arbeidet for USA; flere av dem ble henrettet av Sovjetunionen.

Macintyre bruker derfor Gordievskys historie til å fortelle to sammenvevde historier: en KGB-offiser som arbeidet for Vesten av politisk overbevisning, og en CIA-offiser som arbeidet for Sovjetunionen hovedsakelig mot betaling.

Gordievsky overlevde og bosatte seg i Storbritannia. Han regnes som en av de viktigste vestlige etterretningskildene inne i KGB under den kalde krigen. Boka avslutter historien med livet hans etter flukten og konsekvensene virksomheten fikk for ham, familien og personene rundt ham.

The five dysfunctions of a team av Patrick Lencioni
Oppsummering av ChatGPT

Boka beskriver fem grunnleggende dysfunksjoner i team, organisert som en pyramide der hver bygger på den forrige.

1. Fravær av tillit (Absence of Trust)
Grunnproblemet. Teammedlemmer tør ikke være sårbare, innrømme feil eller be om hjelp. Resultatet er overfladisk samarbeid og defensiv atferd.

2. Frykt for konflikt (Fear of Conflict)
Når tillit mangler, unngår teamet reell faglig uenighet. Diskusjoner blir kunstig harmoniske, og viktige problemer blir ikke adressert.

3. Manglende forpliktelse (Lack of Commitment)
Uten åpne diskusjoner oppstår uklarhet og lav eierskap til beslutninger. Folk «nikker», men er ikke egentlig enige eller investert.

4. Unnvikelse av ansvar (Avoidance of Accountability)
Når forpliktelsen er svak, holder man heller ikke hverandre ansvarlige. Lav ytelse eller avvik blir ikke konfrontert i teamet.

5. Uoppmerksomhet på resultater (Inattention to Results)
Toppen av pyramiden. Individuelle mål, status eller komfort prioriteres over teamets felles resultater.

Strukturen i modellen
Logikken er kausal: uten tillit → ingen konstruktiv konflikt → ingen reell forpliktelse → ingen gjensidig ansvarliggjøring → svake resultater.
Tiltak må derfor starte nederst (tillit) for å ha effekt høyere opp i pyramiden.

Inkluderende brukertesting (Useit)
17.3.26: Mye fornuftig om hvordan det er hensiktsmessig å teste med brukere som har ikke-typiske forutsetninger.
The User Experience Team of One av Leah Buley
Blant annet en fin gjennomgang av metoder (jeg leste andre utgave på Audible, metodene her er kopiert fra første utgave): UX Questionnaire, UX Project Plan, Listening Tour, Opportunity Workshop, Project Brief, Strategy Workshop, Learning Plan, Guerilla User Research, Proto-Personas, Heuristic Markup, Comparative Assessment, Content Patterns, Design Brief, Design Principles, Sketching, Sketchboards, Task Flows, Wireframes, Paper and Interactive Prototypes, Black Hat Session, Quick-and-Dirty Usability Test, Five-Second Test, UX Health Check, Bathroom UX, Mini Case Studies, Peer-to-Peer Learning Community, Pyramid Evangelism.
Design that Scales: Creating a Sustainable Design System Practice av Dan Mall
En kort og praktisk bok om hvordan man bygger og vedlikeholder design systemer som fungerer i store organisasjoner.
Mismatch: How Inclusion Shapes Design av Kat Holmes
En skikkelig bra bok om inkludering/ekskludering alle desegnere bør lese.
Hybridkrig: Trine Hamran
Kompetent, velskrevet og veldig interessant om forholdet Norge-Russland.
Inclusive Design for Organisations: Jonathan Hassell
En bok om hvordan universell utforming bør forankres i organisasjoner.
Boktips: Inclusive design for organisations
Om natten lyser stjernene; Robert Steen, Hallgeir Opedal
Ikke en fagbok, men en bok alle som interesserer seg for mennesker, samfunn og teknologi bør lese. Mats sin historie viser en helt annen side ved online spilling. Flott at familien Steen har valgt å dele dette på en så ærlig og sterk måte.
Maskiner som tenker; Inga Strümke
Hvordan skal jeg oppsummere denne boka? Takk! En lettlest og forståelig bok om kunstig intelligens. Boka er delt i tre: historikk, hvordan AI påvirker oss og til slutt litt om framtiden. Anbefales til alle med interesse for teknologi, men som ikke er eksperter på KI - kanskje alle andre også!
Louis Brailles punktskrift - enkel og genial - En artikkelsamling
En av de mest spennende artikkelsamlingene jeg har lest. Mye interessant om punkt, men også ekstra spennende med så mange kjentfolk.
Innebygd diskrimineringsvern
En viktig veileder som helt sikkert vil oppdateres etter hvert som vi får erfaring med KI og ML.
NOU 2023: 13; På høy tid— Realisering av funksjonshindredes rettigheter
Jeg sendte også inn et personlig høringssvar til denne NOUen.